Støtt
Et handelssted med historisk sus
Handelsmennene på Nordlandskysten var en del av et økonomisk og sosialt system som vokste frem fra slutten av 1700-tallet. De styrte og kontrollerte næringsutviklingen på kysten og hadde gjerne tette bånd, også via giftemål. Utviklingen av en rekke handelssteder skjøt fart på 1700-tallet og storhetstiden toppet seg midt på 1800-tallet.
Historien om Støtt er historien om et fiskevær på Helgelandkysten hvor menneskene livnærte seg av havet i mange hundre år.
Støtt omtales allerede skriftlig i erkebisp Engelbrektsons jordebok fra1530 med landskyld på 3 vog. Tidligere kjente navn på stedet er Sthotte, Stytte, Støtte, Støt og nå Støtt. Navnet kommer fra øyene ved det høye fjellet (Kunna).
Ved kronsalget i 1666 ble Støtt en del av Hvidt-godset (dansk adelsslekt) og fra ca 1750 eies stedet av Brodtkorb-slekten. Støtt var i flere hundre år et jekteleie og borgerleie inntil stedet på slutten av 1700-tallet fikk status som handelssted.
Støtt var kjent for sin plassering langs leia hvor fiskerne lå på vent før de skulle til Lofoten. Støtt var en av de siste mulighetene for proviantering for fiskerne som kom i tradisjonelle nordlandsbåter; gjerne uten motor. Her lå man i ly for vær og vind i en trygg havn mens man ventet på god bør over Vestfjorden. Fiskerne bodde i såkalte «farhus» i den tidsepoken båtene ikke hadde hus. I tillegg foregikk det i områdene rundt Støtt vinterfiske av torsk, høstfiske av sild, og landing av hval. Støtt hadde også det første trandamperiet på Helgeland.
Det forhold at Støtt hadde et eget bakeri, statsbrønner med vann, eget trandamperi, en stor butikk utstyrt med mye fiskeredskaper og proviant til fiskeflåten, understreket også den betydelige aktiviteten handelsstedet hadde på denne tiden. Handelsstedet var i sin velmaktstid også et kulturelt sentrum og et viktig møtested også for folk fra nærområdet.
Handelsmennene på Støtt
Anna Elisabeth, datter av Væreier Christen Sverdrup fra Kjerringøy, drev Støtt i perioden 1824–1829. I 1829 døde Sverdrup, og Anna Elisabeth og hennes daværende mann Jens Ellingsen, forlot Støtt for å drive Kjerringøy Handelssted. Da Ellingsen døde, giftet Anna Elisabeth seg med Erasmus Zahl (som har vært rollefiguren i Mack i flere av Hamsuns romaner).
Anna Elisabeths, søster, Kristiane Bolette, gift med Bonsak Gotaas, overtok driften i 1829. Denne greinen av familien drev videre på Støtt helt frem til 1884. Ved flere anledninger fikk Støtt økonomisk hjelp fra Zahl som i denne perioden var Nordlands rikeste mann.
Handelsmann Hassel kjøpte så handelsstedet inntil familien Sørensen overtok stedet i 1897 og bygde opp sin forretning.
Johan Sørensen ble den nye handelsmannen inntil sin død på havet i 1926. Hans sønn, Sigurd drev så videre med fiskekjøp, trandamping og tilvirkning av klippfisk og tørrfisk. Karl Henry og hans brødre overtok i 1959 og omstillet driften til den tidens næringer.
I dag drives stedet av fjerde og femte generasjon og driften er i sin helhet knyttet til reiseliv og stedsutvikling.
Johan Sørensen
Sigurd Sørensen
Karl Sørensen
De gamle bygningene på handelsstedet
Gammelbutikken
Gammelbutikken var butikk frem til 1959. Opprinnelig ble bygningen flyttet fra Åsvær på Helgeland og var noe større enn dagens bygning.
Butikken hadde et stort sortiment av handelsvarer og utstyrte fiskene med proviant og utstyr til båtene. Det var en egen brennevinsdisk i butikken.
Rødbrygga
Rødbrygga er selve juvelen i bygningsmassen på Støtt Handelssted. Husets karakter, med blant annet et fundament bestående av høykvalitets gran i et systematisk rutemønster, tilsier dette.
Bygningen var karakteristisk for de mange handelssteder i Nord Norge på 1800 tallet. Det var datidens fiskemottak og her foregikk det sløying, filetering, salting og bearbeiding av fisk. Vår antakelse er derfor at Rødbrygga er fra 1820–1830-årene.
Telegrafstasjonen
Støtt hadde den første telegrafen mellom Sandnessjøen og Bodø. Den ble etablert i 1858 av den daværende handelsmann Bonsak Gotaas og Kristiane Bolette Sverdrup Gotaas.
Frem til 1884 var telegrafen i hovedhuset, et stort gammelt nordlandshus som nå er revet. Deretter ble det bygd en egen telegrafstasjon.
Etableringen av telegrafen hadde sitt opphav i den store aktivitet som fiskeriene genererte og det behov man hadde på denne tiden for kontakten mellom de største fiskeværene.
Fra 1897 var det Johan Sørensen; daværende handelsmann, som overtok telegrafen og han sønn, Sigurd, bodde i bygningen med sin familie frem til sin død i 1958. Huset har vært i hans datters eie, Elsa Sørensen, frem til 2021 hvor Eva Andersen (niese) har overtatt.
Bakeriet
Som alle større handelsstedet hadde også Støtt et eget bakeri. Her jobbet en baker på heltid med å bake brød og forsynte fiskeflåten og resten av befolkningen med brødvarer. Historien forteller at bakerovnen tok 60 brød i gangen og var i drift fra morgen til kveld.
Stabburet
Stabburet er det eldste huset på Støtt og er fra 1700 tallet. Som navnet tilsier ble det først benyttet til oppbevaring av mat. Etterhvert ble det et overnattingshus for betjeningen som arbeidet på handelsstedet.
Rorbua
Fiskerne som lå og fisket ved Støtt, trengte husrom både for overnatting, reperasjon av garn og enging av linebruk. Rorbua, «bua for den ror» ble vanlig på mange handelssteder, og ikke minst på Støtt.
Takk for at du tok deg tid til en historisk reise på vårt handelssted.
